Direktoratet for byggkvalitet har sendt to sentrale endringsforslag på høring. Forslagene omhandler henholdsvis revidering av energikrav i forskriftens kapittel 14 og innføring av nye bestemmelser om klimagassutslipp fra materialer.
Del 1: Forslag til endringer i energikrav (Kapittel 14)
Høringsnotatet beskriver endringer som har til hensikt å justere rammene for energibruk og energiforsyning i bygninger.
Fastsettelse av minimumsnivå for energiytelse
Det foreslås å tydeliggjøre i forskriften at energikravene utgjør et absolutt minimumsnivå (§ 14-2 og § 14-3). Endringen innebærer at bygningskroppens isolasjonsegenskaper og tetthet skal opprettholdes uavhengig av hvilke tekniske løsninger for energiproduksjon som velges. Det legges også opp til en revidert metode for beregning av energiytelse for å gi et mer nøyaktig bilde av det reelle energibehovet.
Krav til energifleksibilitet og varmesystemer
For bygninger over 1 000 m² foreslås det skjerpede krav til energifleksibilitet (§ 14-4). Dette innebærer at varmesystemer må tilrettelegges for lavtemperaturdistribusjon, slik at bygget kan benytte ulike varmekilder som varmepumper eller fjernvarme. Tekniske spesifikasjoner som tidligere har ligget som anbefalinger i veiledningen, foreslås nå flyttet inn i selve forskriften for å gjøre dem juridisk bindende.
Lokal energiproduksjon og eksisterende bygg
Forslaget inneholder bestemmelser om hvordan lokal energiproduksjon kan godskrives i det totale energiregnskapet, gitt at kravene til bygningskroppen er innfridd. For eksisterende bygg foreslås det tydeligere kriterier for når og i hvilket omfang energikravene utløses ved hovedombygging eller omfattende rehabilitering.
Del 2: Forslag til nye klimakrav i byggteknisk forskrift
Dette høringsnotatet omhandler forslag om å regulere klimagassutslipp knyttet til materialbruk i byggeprosjekter.
Innføring av grenseverdier for utslipp
Det foreslås å innføre maksimale grenseverdier for klimagassutslipp fra materialer, målt i kilo CO2-ekvivalenter per kvadratmeter. Forslaget innebærer at et bygg må dokumentere at det totale utslippet fra materialer holder seg under et fastsatt tak for å tilfredsstille forskriften. I første omgang er det foreslått at disse kravene skal gjelde for boligblokker og yrkesbygg.
Dokumentasjon og beregningsomfang
Høringsnotatet legger opp til at klimagassregnskap skal bli et obligatorisk prosjekteringsverktøy.
Materialomfang: Beregningene skal inkludere utslipp fra sentrale bygningsdeler som bærekonstruksjoner og klimaskall.
Standardisering: Det stilles krav om at beregninger skal baseres på internasjonale standarder og miljødeklarasjoner (EPD).
Ombruk: Det foreslås at ombrukte materialer kan godskrives som nullutslipp i regnskapet, som en metode for å stimulere til sirkulær ressursbruk.
Plan for opptrapping
Notatet skisserer en modell for trinnvis innskjerping av utslippskravene frem mot 2030 og 2050. Hensikten er å gi bransjen og materialprodusentene tid til omstilling. Det legges også opp til utvikling av digitale tjenester for å forenkle rapporteringen og sikre enhetlige beregninger på tvers av sektoren.
Høringsfristen for begge forslagene er 5. mai 2026. Dokumentene i sin helhet er tilgjengelige via Direktoratet for byggkvalitets høringsportal.
Kilder (Trykk på lenker for direkte tilgang):
