Oversikt over nye rammebetingelser
Stortinget har behandlet og vedtatt et forslag fra regjeringen om samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutninger om innlemmelse av tre sentrale rettsakter i EØS-avtalen: Energieffektiviseringsdirektivet, Bygningsenergidirektivet og Fornybardirektivet. Vedtaket legger de rettslige rammene for en koordinert omstilling av norsk energibruk og produksjon frem mot 2030.
Implementeringen av disse direktivene, som er en del av EUs «Klar for 55»-pakke, medfører endringer i nasjonale krav til energisparing, bygningsstandarder og fornybarandel.
Energieffektiviseringsdirektivet (EED)
Direktivet har som formål å redusere det samlede energiforbruket gjennom prinsippet om «effektivisering først».
Offentlig sektor: Det stilles krav om at offentlige instanser samlet skal redusere sitt energiforbruk med 1,9 % årlig. Videre skal 3 % av det totale gulvarealet i bygg eid av offentlige organer renoveres til nesten-nullenerginivå (NZEB) hvert år.
Næringsliv og industri: Store foretak og bedrifter med høyt energiforbruk pålegges å etablere energistyringssystemer eller gjennomføre regelmessige energikartlegginger for å identifisere lønnsomme tiltak.
Overskuddsvarme: Ved nyetablering eller oppgradering av større anlegg, som datasentre, skal det gjennomføres kost-nytte-analyser for utnyttelse av overskuddsvarme.
Bygningsenergidirektivet (EPBD)
Dette direktivet retter seg mot energiytelsen i bygningsmassen og skal bidra til en utslippsfri bygningsmasse innen 2050.
Nye bygg: Alle nye bygg skal fra 2030 være «nullutslippsbygg». For bygg eid eller brukt av offentlige myndigheter gjelder dette fra 2028.
Eksisterende bygg: Det innføres krav om reduksjon i energibruk for eksisterende bygningsmasse. For yrkesbygg settes det minimumskrav til energiytelse som skal nås innen 2030 og 2033.
Utfasing av fossil oppvarming: Direktivet legger opp til en utfasing av fossilt brensel til oppvarming og kjøling i bygg innen 2035.
Fornybardirektivet (RED II/III)
Direktivet setter rammene for økt produksjon og bruk av fornybar energi på tvers av sektorer.
Mål for fornybarandel: Det overordnede målet er å øke andelen fornybar energi i det totale energiforbruket betydelig frem mot 2030.
Effektivisering av konsesjonsprosesser: Det innføres krav om raskere og mer forutsigbare saksbehandlingstider for fornybarprosjekter.
Sektorspesifikke mål: Det settes egne mål for fornybarandel i sektorer som transport, industri og oppvarming, inkludert krav til bruk av avansert biodrivstoff.
Nasjonale tilpasninger og videre prosess
Regjeringen har i sine redegjørelser presisert at gjennomføringen av direktivene vil bli tilpasset norske forhold. Dette innebærer blant annet vurderinger av hvordan kravene skal beregnes i et land med en kraftmiks som allerede er basert på fornybar vannkraft, samt hensyn til norsk klima.
Den praktiske iverksettelsen vil skje gjennom trinnvise endringer i nasjonalt regelverk, herunder energiloven, plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK). Detaljerte tekniske føringer vil bli utarbeidet av NVE og Direktoratet for byggkvalitet.
Kilder (Trykk på lenker for direkte tilgang):
