Myndighetene strammer grepet om energibruken
Regjeringen har innført forskrifter som pålegger foretak med høyt energiforbruk å gjennomføre regelmessige energikartlegginger. Målet er å identifisere lønnsomme tiltak som kan styrke den nasjonale kraftbalansen og redusere kostnader for næringslivet.
Som en del av regjeringens handlingsplan for energieffektivisering har Energidepartementet innført nye regler for å frigjøre energi og redusere strømutgifter i norsk næringsliv. Målet er å utløse flere lønnsomme energitiltak som bidrar til en bedre utnyttelse av eksisterende energiressurser.
Hvem omfattes av de nye kravene?
Fra 1. oktober 2024 trådte energikartleggingsforskriften i kraft. Plikten til å gjennomføre kartlegging gjelder for alle foretak som har et årlig gjennomsnittlig energiforbruk i Norge på over 2,5 GWh.
NVE presiserer følgende kriterier for beregning av grensen:
Treårsperiode: Forbruket beregnes som et gjennomsnitt av de siste tre kalenderårene før kartleggingsplikten inntreffer.
Hele foretaket: Grensen på 2,5 GWh gjelder det samlede energiforbruket for hele foretaket i Norge, ikke for hver enkelt lokasjon eller bygg.
Energibærere: All energi som foretaket disponerer til egne formål skal regnes med, enten det er elektrisitet, fjernvarme, gass eller biovarme.
Frister og gjennomføring
Bedrifter må forholde seg til faste intervaller for dokumentasjon av eget energibruk:
Første frist: Foretak som omfattes av reglene, må ha gjennomført sin første fullstendige kartlegging innen 1. oktober 2026.
Gjentakelse: Kartleggingen skal deretter oppdateres minst hvert fjerde år.
Krav til innhold: Kartleggingen skal utføres av kvalifiserte personer og gi en representativ oversikt over foretakets energibruk. Den skal identifisere konkrete og lønnsomme tiltak som kan redusere energiforbruket eller øke energiytelsen.
Oppfølgingsplikt: Foretakene er forpliktet til å utarbeide en plan for gjennomføring av tiltakene som er identifisert, slik at kartleggingen fører til faktiske resultater.
Krav om utnyttelse av overskuddsvarme
I tillegg til kartlegging av eksisterende prosesser, stilles det nå strengere krav til planlegging av nye, store energianlegg. Fra 1. april 2025 må aktører som planlegger anlegg som datasentre eller store industrianlegg gjennomføre kost-nytte-analyser for utnyttelse av overskuddsvarme. Hensikten er at overskuddsvarme som i dag ofte går til spille, i fremtiden kan brukes til for eksempel fjernvarme eller industrielle formål.
Strategisk betydning
Myndighetenes krav er utformet for å synliggjøre potensialet for energisparing i næringslivet. Ved å pålegge store energibrukere en systematisk gjennomgang, sikrer man at lønnsomme tiltak blir identifisert og vurdert på ledelsesnivå. Dette vil være et viktig bidrag for å nå nasjonale mål om energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp innen 2030.
Kilder (Trykk på lenker for direkte tilgang):
